Ferie i Kenya

Men hvor skal jeg begynne?

Hele eventyret begynte jo med avskjedsfest hos Glenn lørdag 19. februar. Jeg har masse bilder fra festen som jeg skal forsøke å legge ut.

Første destinasjon på reisen var nasjonalparken Masai Mara i Kenya. Her hadde vi en tredagers safari. Safari er humpetitten og ganske ubehagelig, men man opplever mye spennende. Vi fikk sett mange dyr, særlig ved vannhullene florerte det av liv. Og jeg har inntrykk av at Lion King ikke er så urealistisk. Dyrene lever rundt hverandre i skjønn forening, og er alle en deler av The Circle of Life.

Vi bodde på en camp hvor det var masaier som tok seg av oss og serverte spaghetti bolognese til middag. Forholdene var ikke mye å rope hurra for, men så har vi opplevd det og.

Etter safarien bar det av sted med fly fra Nairobi til Mombasa hvor vi sjekket inn på et luksushotell (etter våre standarder). Det var herlig med denne standarden etter 3 overnattinger i bushen. Her hadde vi fire overnattinger, 2oo meter fra stranden, med basseng på hotellet og omgitt av palmer. Det var trolig over 30 grader hver dag. Sinnsykt varmt. Og allerede første dagen så jeg ut som en gris i fargen.

Kenyanerne som vi har møtt har stort sett vært plagsomme. De er tilsynelatende hyggelige, men de vil egentlig bare selge noe, og de tar ikke et nei for nei. Til og med mens vi lå på stranden og blundet med øynene kom de og vekket oss fra dvalen. Så det ble med en dag på stranden.

Etter 4 overnattinger fløy vi tilbake til Nairobi, og derfra bar det videre med buss til Kampala i Uganda. En reisemåte som ikke er å anbefale. Det ble ikke mye søvn på bussen, som bråkte verre enn naboen med boremaskinen hjemme i Bergen. Og bedre ble det ikke av at bussen fikk motorstopp i et fattigstrøk i Kenyas fjerde største by. Vi slapp heldigvis unna landeveisrøvere der vi stod i en time og frøs (HA, tror du vi frøs? Det var dere der hjemme som frøs) Men det var en liten gutt der som tigget etter penger og han sov på gaten sammen med en haug med andre folk. Jeg og Thomas gikk inn i bussen og hentet hele matpakken vår som vi ga til ham. Vi hadde uansett ikke lyst til å spise den i frykt for å måtte på do. (Enough said)

Og så; Uganda, men nei da, vi måtte gjennom en lang prosedyre der og...