Om skolen

Skolen begynte denne uken. Det vil si, den skulle begynt. Men det er et elendig system her. Hvis foreleser finner det for godt å ikke møte opp, så møter han ikke opp. Det er utrolig irriterende. Og ingen sier noe. Det virker som det er akseptert at foreleser kommer for seint eller ikke møter i det hele tatt. Professorene nyter for stor respekt etter min mening. Noen er dog kommet i gang, men jeg har muligens vært noe uheldig i valg av fagene mine, for ingen møter opp i fagene mine. Jeg har hørt at professorene ikke gidder å møte hvis de tror at studentene ikke møter.

Fagene jeg har valgt, men det kan endres igjen (og jeg gidder ikke ta fag hvor foreleser ikke møter opp) er: ”Issues in global hunger”, ”project planning and management”, ”international organisations”, ”african international relations”, ”comparative public policy and economic development”. Men det er godt mulig jeg bytter ut et av disse med ”Gender, globalisation, development and the african economy”. Trolig tar jeg dette faget. Her vet jeg at foreleser møter opp.

Skolen for øvrig minner mer om videregående enn et universitet, etter norsk standard. På en del forelesninger blir det tatt fravær, nivået er langt fra universitetet hjemme, i hvert fall i en del fag, studentene sluker rått hva foreleser sier uten å være det minste kritisk. En foreleser sa til Lisbeth at man kunne oppnå bedre karakter på muntlig deltakelse i klassen. Det minner i alle fall om videregående. Og jeg er muligens litt tidlig ute med denne kritikken ettersom jeg ikke har vært på veldig mange forelesninger. Men det er som nevnt ikke min skyld.