søndag, mai 29, 2005

Butogota 19. - 20. mai

Etter gorilla-trackingen ble jeg på egenhånd satt av i en liten landsby som heter Butogota, mens Inga og Kjartan dro videre til Queen Elizabeth National Park for å se på mer dyr.

Butogota var en møkkaplass og bare et nødvendig stoppested mens jeg ventet på bussen videre til Kampala som gikk tidlig om morgenen.

I Butogota var det imidlertid marked den dagen jeg var der, og jeg fikk kjøpt meg en fin digital klokke til 10 kr. (Den virker ennå) På markedet var det også en dame som gikk og sang bak meg og han som viste meg rundt. Han kunne fortelle at hun sang om meg og at vi hvite folk var skikkelige kristne. "Guiden" min fortalte meg at hun var "gone mad".

I Butogota fikk jeg også spilt jeg fotball, for første gang på lenge, med okalbefolkningen på et jorde hvor kuene beitet og gjødslet.

Etter fotballen gikk jeg på en lokal pub og spilte biljard, men folkene der var altfor masete. Uten unntak ville alle jeg snakket med ha adressen min. Så det var mer mas enn i Kampala, og forskjellen var at i Kampala vil folk ha telefonnr, mens i Butogota har ingen telefon, og det er ikke dekning der heller.

Så jeg ble med en som het Rogers på "kino". Det var en 14" TV, og masse folk. Filmen var en kinesisk? krigsfilm som var dubbet til det lokale språket. Heldigvis var filmen nesten ferdig da vi kom.

Etter kinoen gikk vi på nok en lokal pub og smakte på lokal gin brygget på banan. Den drakk de reint og et fullt kjøkkenglass kostet snaue 2 kr. Jeg nøyde meg med en slurk, mer fordi jeg ville vekk enn fordi det ikke var godt.

Etter dette gikk jeg og la meg men sov dårlig fordi ingen kunne fortelle meg når bussen gikk, bare at det var tidlig. Jeg var desperat etter å komme meg med den bussen så jeg slapp å vente en dag til. Jeg skulle tross alt se FA-cupfinale på lørdagen. Jeg var opp flere ganger for å sjekke om bussen gikk men den ga tydelig beskjed med å fløyte i en time før den skulle gå.

Endelig avgårde, så var bussturen en uforglemmelig opplevelse. Jeg hadde konstant
et hode på skulderen, og innimellom en høne mellom føttene. Bussturen varte snaue 10 timer og jeg hadde ganske vondt i ryggen da jeg kom til Kampala, som jeg aldri har vært så glad for å se som akkurat da.

2 Comments:

At 3:41 p.m., Blogger Karsten said...

Jasså Jens, er det bare festing!?

Det høres ut som dere har det bra med mange nye opplevelser, både positive og negative (leser bloggen til Lisbeth og).

Jeg gleder meg til å dra bort i neste semester!

Karsten

 
At 3:55 p.m., Blogger Karsten said...

By the way. Når kommer du hjem til Norge?

Trenger noen jungelråd tror jeg...

 

Legg inn en kommentar

<< Home