16. mai

Nå er det en stund siden jeg har oppdatert bloggen, så det er vel på tide. Forrige uke var begivenhetsrik med 16. mai, 17. mai og gorillatracking. 16. mai hadde vi grillfest i hagen på NUFU-huset. Festen er ikke så mye å fortelle om, men det som skjedde etter at vi ble jaget ut i tre-tiden om natten var mer spennende.

Vi gikk til Wandegeya og spiste nattmat. Mens vi sitter der og spiser spør Pål meg om jeg skal være med å ta en boda-boda til enden av Kampala Road og tilbake før vi går hjem til sengs. Dette blir jeg med på, men så får jeg annet fore. Jeg spør Pål om vi ikke heller skal ta en tur til Entebbe, som er en annen by. Pål er sjølsagt med på dette. Så vi finner hver vår spreke boda, og forhandler oss frem til 37,50 hver vei for turen som skulle ta 45 min. Boda-boda er, for eventuelle nye lesere, en slags moped/motorsykkel som frakter en der en vil og er mye raskere enn bil i rushet.

Vel fremme i Entebbe etter en bra tur, hvor jeg og Pål sang Brann-sanger i natten med lyn og torden i horisonten, viste det seg at Entebbe var en ganske død by. Ingen ting var åpent. Så vi kjørte til flyplassen. Her møtte vi en politimann som lurte på hva i all verden vi skulle der midt på natten. Han kroppsvisiterte oss og spurte om vi hadde våpen. "Nei, vi skal bare ta oss en øl, så skal vi tilbake til Kampala!" Politimannen slipper oss videre mot at vi kjøper øl til ham og!!! Vi gir ham 5000 shilling, tilsvarende 18,50 ca.

På flyplassen tar vi oss en øl, noe mer mat og vi kjøper mat og brus til sjåførene våre. All maten tok nok knekken på Pål, som ble ganske søvnig, så det ble taxi tilbake igjen, et lite antiklimaks, men man skal heller ikke undervurdere betydningen av en liten lur i taxien.

Vi var tilbake rundt klokken 7 om morgenen.