Rafting og bungeejumping

Onsdag 23. mars 2005 noteres som en fantastisk dag, med strikkhopping og rafting som dagens definitive høydepunkt.

Tirsdag ettermiddag reiste vi til Jinja, en by like ved Lake Victoria, ”The source of the Nile”. Om kvelden drakk vi Nile Special øl, og om morgenen onsdag skulle vi gjøre oss klare for strikkhopping kl åtte, jeg, Thomas og Erlend. 44 meter fritt fall, og touche Nilens overflate hvis vi ville. Hoppet gikk overraskende greit, og var om jeg får si det selv, en estetisk nytelse. Jeg ga beskjed om at jeg ville bli våt til skuldrene, men det viste seg å ikke være eksakt vitenskap. Helt til knærne var jeg våt, og jeg tror at jeg var i vannet til livet, selvsagt med hodet først. For en herlig følelse det var, og det føles vanvittig bra å ha gjennomført.

Etter strikkhoppingen kom dagens utvilsomme høydepunkt, rafting på Nilen. Og for en opplevelse det skulle bli, mye bedre enn en kunne drømme om på forhånd. Dette vil aldri gå i glemmeboken. Vi satt utfor de villeste stryk og vi måtte alle i vannet på et eller annet tidspunkt grunnet de enorme naturkreftene. Strykene var på skala fra 1-6 hvor 6 var de største, og som bare kunne gjennomføres med kajakk. 5 var det største vi var med på og det var enormt. Til og med i en treer var jeg i vannet, og det var bare en forsmak på hva som ventet oss. Vi var sjanseløse på å gjøre noen ting som helst i strykene, og måtte pent finne oss i å bli skylt av gårde helt til strykene var over.

Mellom strykene var det tid for bading. Det var også vanvittig bra. Med redningsvester på lå vi bare og fløt nedover Nilen, utrolig avslappet. Og for en fantastisk natur vi var omgitt av. Perfeksjon!

Det siste stryket var helt vanvittig. Heldigvis skulle vi gå i land der og sette utfor lenger nede, men i det samme stryket. Det så ikke så reint lite farlig ut. Vi kunne velge mellom rute 3, 4 eller 5, og valgte 4. Denne gjennomførte vi med stil og unngikk så vidt å velte. Femmerruten var syk, 3 meter høyt fall, etterfulgt av 3 meter høy bølge. Sjanseløs hadde vi vært der på å holde oss i båten.

Raftingen varte fra ca 10 til ca 16, altså ganske lenge. Og vi hadde lunsj på en øy i Nilen halvveis. Forfriskende! Og ananas er verdens beste frukt. Da vi var ferdige med raftingen gikk vi i land i et område som, om mulig, bød på enda mer fantastisk natur enn vi hadde sett til da. Jeg hadde en utrolig gladfølelse i flere timer etter at det hele var gjennomført. Helt til kroppen begynte å svi av solforbrenning. Den svir enda, 2 dager etterpå. Bruk solkrem!